Konjugation vom Verb "belagern"
Präsens von “belagern”
Indikativ Präsens Konjunktiv Präsens
ich belagere belagere
du belagerst belagerest
er/sie/es belagert belagere
wir belagern belagern
ihr belagert belagert
sie belagern belagern
Präteritum von “belagern”
Indikativ Präteritum Konjunktiv Präteritum
ich belagerte belagerte
du belagertest belagertest
er/sie/es belagerte belagerte
wir belagerten belagerten
ihr belagertet belagertet
sie belagerten belagerten
Perfekt von “belagern”
Perfekt Indikativ Perfekt Konjunktiv I
ich habe belagert habe belagert
du hast belagert habest belagert
er/sie/es hat belagert habe belagert
wir haben belagert haben belagert
ihr habt belagert habet belagert
sie haben belagert haben belagert
Plusquamperfekt von “belagern”
Plusquamperfekt Indikativ Plusquamperfekt Konjunktiv II
ich hatte belagert hätte belagert
du hattest belagert hättest belagert
er/sie/es hatte belagert hätte belagert
wir hatten belagert hätten belagert
ihr hattet belagert hättet belagert
sie hatten belagert hätten belagert
Futur I von “belagern”
Indikativ Konjunktiv I Konjunktiv II
ich werde belagern werde belagern würde belagern
du wirst belagern werdest belagern würdest belagern
er/sie/es wird belagern werde belagern würde belagern
wir werden belagern werden belagern würden belagern
ihr werdet belagern werdet belagern würdet belagern
sie werden belagern werden belagern würden belagern
Futur II von “belagern”
Indikativ Konjunktiv I Konjunktiv II
ich werde belagert werde belagert würde belagert
du wirst belagert werdest belagert würdest belagert
er/sie/es wird belagert werde belagert würde belagert
wir werden belagert werden belagert würden belagert
ihr werdet belagert werdet belagert würdet belagert
sie werden belagert werden belagert würden belagert